Nattebarn

Det var den søte lukten av blod som vekket meg. Ungt blod, blod som ennå ikke var farget av årenes elendighet og utmattelse. Ungpikeblod, med en lukt sterk nok til å pirre, men svak nok til å ikke vekke Tørsten. Jeg gjettet på en kilometer unna. Tid nok.

Veggteppet

Rommet ble kaldt da Trevnar kom inn. Han kunne kjenne hvordan skyggene motvillig trakk seg unna det bleke lyset fra ringen hans, og den innbitte mumlingen hans kom ut som frostrøyk. Men, han hadde viktigere ting å tenke på enn temperaturen, og skrittet resolutt bort til den innerste veggen. Der stoppet han, foran det enorme veggteppet med bilder fra kong Ismuilds liv innvevd. Han strøk en hånd melankolsk langs det glatte stoffet, og tenkte tilbake på lysere dager, da lykke fortsatt var et mulig mål. I likhet med kong Ismuild var imidlertid de muntre dagers tid borte, og Trevnar blunket Les videre

Steinbordet

            ”Hva tror du de betyr?” Alvaro bøyde seg nærmere med fakkelen. Jeg svarte ikke, men lot fingrene stryke over den glatte steinen igjen. Jeg kjente hvordan de underlige tegnene hadde blitt hugget inn i den speilblanke overflaten, og grep meg selv i å lure på hvem de var, de som satte merkene her? Hvordan hadde de fått steinoverflaten så glatt? Og hvorfor hadde de satt steinen akkurat her?

Libér

Frigjorte dhraller rev seg løs fra det menneskestyrte samfunnet på en av de store øyene i nærheten, og strever nå med å bygge opp sitt eget idealsamfunn mer eller mindre i pakt med revefolket. Og om natten hvisker trærne.